Forfatterens biografi
Anne Provoost er født i den belgiske delstaten Flandern i 1964, og er bosatt i Antwerpen. Hun skriver på nederlandsk, som er offisielt språk i Flandern. Hun er en av de mest populære ungdomsbokforfatterne i Nederland og Belgia. Provoost debuterte med ungdomsromanen Strandet i 1990 (norsk oversettelse i 1992), og har vunnet mange priser for bøkene sine, både i Belgia og utlandet.
Provoosts to første romaner fokuserer på
tøffe samfunnsproblemer som incest og nynazisme.
Fortelleren i Strandet er Anna, som bor i en kystlandsby på
Cape Cod. Når tanten og onkelen flytter til stedet må hun
motvillig ta seg av kusinen Tara, som har en høyst merkelig oppførsel
og et spesielt forhold til faren. Når Tara betror seg om dette forholdet,
lover Anna å holde på hemmeligheten. En dag strander en flokk
med grindhvaler i området, og jentene får være med på
bergingsarbeidet. Marinbiologen Petr'Ann merker at Tara har problemer
og går inn for å hjelpe henne. Boken tar opp et tema det er
vanskelig å snakke om, nemlig incest. Den viser at det er nødvendig
å fortelle om det, siden voksne ofte er blinde for problemene til
barn og unge.
I Fallet møter vi Lucas, som er frustrert over at han må tilbringe sommeren sammen med moren i en liten by for å ordne opp i boet etter morfaren. Det går snart opp for Lucas at bestefaren var en beryktet mann i byen, selv om moren gjør alt hun kan for at han ikke skal få vite noe. En innbruddsbølge har gitt grobunn for en generell fremmedfrykt i byen. I sin isolasjon blir Lucas kjent med to skinheads, som kjemper en voldelig kamp mot integreringen av innvandrere. Når Lucas får vite av nabojenten Caitlin at morfaren anga jøder under krigen, gjør han som bestefaren: Han benekter umenneskeligheten i nazismen og rasismen, helt til Caitlin blir utsatt for en ulykke. Romanen gir et troverdig bilde av høyreekstremistisk retorikk og manipulasjon, og viser hvordan historien kan gjenta seg, som følge av manglende kunnskap om og fortielse av historien.
Disse bøkene kan leses både som en personlig tragedie, og som samfunnskritikk, det siste gjelder særlig Fallet. Om budskapet i det hun skriver sier Provoost: "Hvis det er nødvendig å snakke om et budskap, vil jeg begrense meg til en ting: å tøye leserens empatiske evner."
De to siste bøkene til Provoost er annerledes. De er i større grad en blanding av fri fantasi og intertekstualitet, det vil si at de er inspirert av andre, kjente fortellinger i litteraturen. Rosen og svinet er en gjendiktning av eventyret om Skjønnheten og Udyret. Historien er kjent for de fleste: Rosalena ber faren ta med en rose hjem fra en handelsreise. Når den heslige Thybeert krever at faren må bøte med livet for å ha stjålet en av rosene hans, vil Rosalena ta straffen stedet. Hun drar til Thybeerts borg og blir tjenestepike der. Etter hvert får hun varme følelser for den stygge, men kloke mannen, og blir splittet mellom kjærligheten til faren og Thybeert.
I motsetning til i eventyret, finnes det ingen enkel løsning og lykkelig slutt i romanen. Dessuten er det ikke før i andre halvdel av boken de kjente elementene fra eventyret dukker opp. I første halvdel fortelles det om Rosalenas oppvekst i Flandern, i en tid hvor fantasivesener fra folketro og eventyr lever i beste velgående. Rosalena er frastøtende som liten, med gjennomsiktig, glassaktig hud. Ingen tror hun vil overleve særlig lenge. I morens speil ser hun ikke seg selv, men ting som hender andre steder. Etter hvert som hun vokser til ved alvenes hjelp, forvandles hun til skjønnheten selv, og får mye mer oppmerksomhet enn søstrene, som blir fryktelig sjalu. Folk er forundret over at hennes beste venn er Zoran, et stygt vortesvin.
Men Rosalena er ikke like uskyldig som hun er vakker, slik det ofte er i eventyrene. Når hun mister uskylden, mister hun også Zoran. Englene og alvene kjemper om innflytelse over henne, og Rosalena hører mest på alvene. De fryder seg når hun oppdager den seksuelle nytelsen, mens englene sender en koppeepidemi for å ødelegge skjønnheten hennes. Befolkningen rammes hardt, men Rosalena blir ikke smittet, fordi alvene har vaksinert henne. Romanen stiller spørsmål ved begreper som skjønnhet, godhet og rettferdighet, og moralen er langt i fra like svart hvit som i tradisjonelle eventyr.
Arkfararna (svensk utgave 2002) er Provoosts foreløpig siste bok. Den er en kjærlighetshistorie hvor byggingen av Noas ark fortelles fra synsvinkelen til en ung jente, som blir forelsket i den yngste sønnen til Noa. Han smugler henne om bord, selv om hun ikke er en av de "utvalgte".
Ingvild Holvik