Provoost Anne, Rosen
og svinet
En variasjon over det klassiske motivet om skjønnheten og udyret,
der mennesker dyr og fabelvesner opptrer i en jordnært skildret
middelalder. En poetisk, mangetydig bok som vil fascinere et stort, ungt
publikum.
Selve eventyret "Skjønnheten og udyret" ble egentlig
skrevet av Madam Leprince de Beaumont (1711-1780), sikker inspirert av
folkeeventyrene.
Oversatt av Bodil Engen
Aschehoug, 1998. 149 s.
ISBN 82-03-24228-6. Kr. 198,00
INNHOLD:
Når Roselina blir født er det ingen som tror at hun vil vokse
opp. Hun har helt gjennomsiktig hud. Men alvene tar seg av henne.
Roselina bli mobbet av de to eldre søstrene sine. Moren dør,
og Roselina vokser seg pen, faktisk så pen at alle beundrer henne.
Hun arver et merkelig speil av sin mor, og bruker det til å "se"
faren når han er ute på sine lange reiser. Han er handelsmann.
Familien bor tvers over elven fra Antwerpen. Når byen er hjemsøkt
av en koppe-epidemi bli søstrene og deres menn smittet. De var
begge tidligere svært tiltrukket av Roselina. Men hun var for ung,
dessuten følte hun at hun levde på nåde, en følelse
som hun mener englene bekrefter.
I oppveksten hadde faren tatt med fine gaver hjem til sine døtre.
Etter hvert som han så at Roselina kom til å vokse opp, hadde
han fine ting til henne også. Selv om vortesvinet Zoran er veldig
stygg, (også en gave fra faren) er Roselina veldig glad i ham.
Hun blir voksen og får etterhvert besøk om natten av to forskjellige
menn (sine søsters menn). Men da forsvinner Zoran og blir funnet
død i skogen senere.
På farens siste reise ber Roselina ham om å skaffe et botemiddel
mot blindheten til en gammel tjener. Hun ser i speilet at faren leter
langt og lenge. Til slutt finner han en hvit rose i hagen til Thybeert,
en vanskapt, mektig herre som har mistet hele sin familie i koppe-epidemien.
Thybeert sender sine brottsmenn for å sette fyr på husene
til begge søstrene, og faren kommer hjem veldig syk. Han må
tilbake til Thybeert for å ta imot straffen for å ha stjålet
rosen.
Nå skjønner Roselina at det er hennes skjebne, og årsaken
til at hun har fått lov til å vokse opp, at hun skal ta straffen
istedenfor faren sin. Hun drar bort til Thybeert, blir tjenestepike hos
ham, og etter hvert blir hun glad i ham. Han er lærd og lærer
henne å lese etc. Hun føder et vanskapt barn (piken har to
hoder), og fortsetter å vandre mellom hjemmet, hvor søstrene
tar seg av barnet og faren, og Thybeert, som hun både elsker og
avskyr.